Side 3

Januar må være tiden for konspirasjonsteorier. De florerer i Valla/Yssen-saken og nå har det også kommet en i NOKAS-saken.

Det er jusstipendiat Ragna Aarlie som skriver i Bergens Tidende at hun mener fagdommerne satte frifinnelsen av Thomas Thendrup til side som et politisk grep for å få fjernet ordningen med jury i straffesaker. Jeg er enig med førstelagmann Rune Fjeld i Gulating som sier at Aarlies påstand virker lettbeint og ubegrunnet, men teorien hennes kommer nok til å få tilhengere.

Det er ikke så ofte fagdommerne i lagmannsretten setter juryens kjennelse til side. Gulating har de to siste årene hatt i alt tre tilsidesettelser blant flere hundre saker. Borgarting har hatt seks, mens Agder har hatt to tilsidesettelser. Dette viser at juryens kjennelse er endelig i et overveldende flertall av straffesakene.

Så kan man saktens diskutere om det er riktig å ha den ordningen at fagdommerne kan sette juryens kjennelse til side; de første femti årene etter at  juryen ble innført i 1887, hadde dommerne ikke denne muligheten. Kanskje det er riktig at de heller ikke får den i fremtiden.

Min kollega i Dagbladet, Gudleiv Forr, mener det.  Han er en varm tilhenger av juryen, slik hans avis også alltid har vært; og om han ikke er enig i Ragna Aarlies konspirasjonsteori, så ser han at tilsidesettelsen i NOKAS-saken kan bli brukt som argument av dem som vil avskaffe juryordningen.

Jeg er en av dem. Når en kjennelse blir satt til side, kommer saken opp for en ny lagmannsrett. Og den settes ikke med jury, men som en stor meddomsrett med tre fagdommere og fem legdommere. De avgjør i fellesskap skyldspørsmålet og om tiltalte kjennes skyldig, foretar de også straffeutmålingen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende