mai 14th, 2007
Våren må dempe seg!
Skrevet av Jon H. Rydne
Jeg er ikke noen brønnpisser eller gledesdreper. På ingen måte vil jeg kaste dritt på en vellykket årstid som våren. Våren er årstidenes kabrioletutgave.
Sommeren har veps og er for kald, høsten er mørk og regntung og vinteren er det bare en håndfull skidassende nikkersnisser som ennå finner glede i. Likevel er det alltid på plass med litt balanse i regnskapet. Er vi egentlig tjent med dette ensidige glansbildet av våren? Med Grieg-trillende toner, evinnelig kvirrevitting utenfor vinduet, blomster som heroisk presser seg opp gjennom sneskavlene, bunader og barnejubel samt dikt om gjenfødelse og det spirende liv og frigjøringen fra tyskerne?
La oss se det nøkternt i øynene: Våren er også en skremmende tid, som driver frem de forferdeligste skyggesider i mennesket. Russetiden, for eksempel, med sitt spystinkende slep av utpulte 18-åringer med ødelagte trommehinner. Og har vi glemt selvangivelsen, denne heslige og nedverdigende avkledningen av vår manglende kvitteringskontroll samt pinlige påminnelse om fortrengte strykkarakterer i matematikk på gymnaset?
I det hele tatt bringer våren uro og oppstandelse inn i sjelen, som gjennom vinterens kalde strenghet hadde lært seg verdien av lune tilholdssteder, stillferdige middager med gode venner samt tenksomt verdig resignasjon med en god og politisk korrekt bok foran peisen.
Våren er en vandal, en jomsviking som slår inn døren hos dannet godtfolk og velter inn i stuen med hyl om fyll, knull og vold. Selv pensjonerte revisorer med tversoversløyfe blir lodne i blikket uti april, og apotekene må legge inn ekstrabestillinger på Viagra.
Er det noe våren er god på, så er det å slå sprekker i alt bestandig. Naturen åpner seg skamløst; is tiner, bekker går opp og gamle puddeltisper blir høye i halen når naboens støver er ute og lufter gikten. Nei, våren er rett og slett ikke sunn for hjertet.
Når griper Helserådet inn?