mai 10th, 2008
I en Djup Dal
I fjor høst gikk Øystein Djupedal av som statsråd. Siden har det bare gått nedover.

I et intervju med bladet Utdanning demonstrer mannen at han nå befinner seg i et bunnløst mørke. Sett der nede fra har Djupedal alltid rett og de andre feil.
Å ha vært statsråd er noe ikke alle kan føre opp på CV-en. Nesten uansett hva man har foretatt seg vil en person med statsrådserfaring være ønsket i nye lederposisjoner. Vel å merke hvis man spiller kortene sine riktig. Det gjør ikke Djupedal.
Tvert imot er intervjuet en bekreftelse på hvorfor han ikke lyktes som kunnskapsminister. Det er den rene oppvisningen i ansvarsfraskrivelse: «SV manglet en helhetlig utdanningspolitikk.» «Partiledelsens to mislykkede valgkamper på skole må ta noe av skylden. Både valgkampen i 2001 og 2003 avslørte alvorlig svikt i vår utdanningspolitikk», sier mannen som i begge valgkampene satt i partiledelsen. Hva gjorde Djupedal for å gi SV en bedre skolepolitikk?
Nei, det gir ikke intervjuet svar på. Derimot får utdanningspolitisk talsmann i SV, Rolf Reikvam, skylden. I tillegg mener Djupedal at det var urettferdig at han som statsråd måtte ta kjeften for kutt i forskningsbudsjettet. Han var imot kuttet, men ble ikke hørt.
Vel, det er mulig ingen fortalte deg det, Djupedal, men som del av en regjering må du også forsvare dine nederlag. Slik er spillet. Spør Bjarne Håkon Hanssen hvor morsomt han syntes det var å forsvare Jens Stoltenbergs endringer i sykelønnen. Ikke morsomt i det hele tatt. Så måtte Stoltenberg også snu til slutt. Ikke morsomt det heller.
Djupedal sitter nå i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Der har han godt selskap av en annen som ikke trives i skyggenes dal, Carl I. Hagen. For tiden tror jeg ikke deres verdensbilde er helt ulikt. Det er de to mot resten. Ja, med unntak av Eli, da.
Djupedal har også noen pauli ord til en av de mest sentrale tillitsvalgte i utdanningssektoren, Unios leder, Anders Folkestad. «Folkestad bør tenke over sin måte å fronte sine medlemmers interesser på. Det ender med mageplask hver gang».
På det punktet uttaler han seg i alle fall om et tema han har greie på.
