mars 18th, 2006
Livets lotteri
”Har du fått barnehageplass? Hvordan klarte du det? Heldiggris!” På denne tiden av året er det kun en ting (snart) desperate foreldre med barn i en viss alder klarer å tenke på; får de barnehageplass eller ikke?
Den sittende regjeringen (og den forrige) har lovet full barnehagedekning. Byrådet i Oslo har lovet full barnehagedekning. Selv om vi ikke tror det før vi får se det, skal vi ikke utelukke at det faktisk også vil skje en gang i fremtiden. Problemet er bare at det hjelper så lite for dem som trenger barnehageplass NÅ.
De fleste familier er avhengige av to inntekter for å klare boliglån og andre utgifter. I 2006 er det også sånn at både menn og kvinner har behov for å få realisert seg selv gjennom betalt arbeid for å kunne være en god forelder, ektefelle og menneske. Det holder for de fleste å være hjemme med fødselspermisjon i ett år.
Det er bare ett problem: Hvem skal passe knøttet? For de over tre år, er barnehagedekningen tilnærmet perfekt de fleste steder, men beklageligvis blir ikke barn født som fiks ferdige treåringer. Har du en ettåring og bor i feil kommune eller bydel, skal du ha flaks for å få plass i en barnehage.
Oslo kommune er så oppfinnsomme at de avgjør hvem som får barnehageplass ved hjelp av loddtrekning. Det er med andre ord umulig å vite om du får plass i dag, om to måneder eller om to år. De fleste jeg kjenner ville opplevd det som mer rettferdig med en venteliste med nummer, slik at du visste hvor mange du hadde foran deg i køen. Men aller helst burde det ikke vært noen kø.
De fleste foreldre foretrekker nemlig barnehage fremfor dagmamma, besteforeldre eller å selv være hjemme. Det handler om trygghet, sosialisering med andre barn, pedagogisk opplegg. Fremskrittspartiet gjentar til det kjedsommelige at det ikke er statens ansvar å passe barn. Kanskje ikke, men like fullt blir det statens, og arbeidsgivernes, problem hvis halvparten av alle småbarnsforeldre plutselig slutter å jobbe. Det blir i hvert fall få igjen til å stelle de gamle og syke.
Selv om det fra tid til annen kommer såkalte ”eksperter” som mener det motsatte, vet barnehageforeldre at unger ikke har vondt av å gå i barnehage, enten de er ett, tre eller fem år gamle. De har kanskje vondt av alt for lange dager, men barnehage i seg selv er et gode, ikke et nødvendig onde. Det burde derfor være en selvfølge at alle norske barn fikk lov å gå i barnehage.
Bli med i diskusjonen på www.vg.no/side3