mai 1st, 2006
Respekt!
«Hei», «takk» og «unnskyld» er visst fortsatt fremmedord for oss nordmenn. Det er på tide med en nasjonal dugnad for folkeskikken.
Mens vi nordmenn enten småprater litt om været eller later som vi ikke ser hverandre når vi møtes tilfeldig på bussen, er ofte nordmenns manglende høflighet samtaletema blant folk som er på kortere eller lengre besøk her. Hvert fall hvis man skal tro norsk-vietnamesiske Ahn Nga Longva ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Bergen. I en studie hun har gjort om innvandreres og utlendingers oppfatninger av nordmenn, kommer det frem at vi er så uhøflige at enkelte blir dypt sjokkert over oppførselen vår. De føler seg rett og slett krenket. «Men de fleste er bare forundret over at dette stort sett vennligsinnede folket, med høyt gjennomsnittlig utdanningsnivå og som lever i velstand og fred, tilsynelatende har så nonchalant forhold til vanlig folkeskikk», skrev Longva i en kronikk i Aftenposten for en stund siden.
Problemet ligger ikke at vi ikke kan være høflige. Vi er visst rett og slett skeptiske til å ta i bruk høflighetsfraser: «Sett i et norsk perspektiv er høflighet overfor fremmede kritikkverdig, fordi den er både tom for mening og villedende. Den bekrefter nordmenns mistenksomhet overfor verbal kommunikasjon og det talte ord», påpeker Longva.
Man kunne bli flau over mindre. Er vi, selveste fredsmekler-folket, generelt skeptiske til verbal kommunikasjon? Klarer vi som gjerne vil ha flere turister hit, ikke å være høflige, vennlige og ærlige på samme tid? Har vi så lite respekt for fremmede?
En uformell spørreundersøkelse i bekjentskapskretsen tyder på at Longva er på rett spor når hun beskriver oss. Vi reiser oss ikke en gang for høygravide på bussen. Og «unnskyld» er et fremmedord. Noen svensker jeg kjenner synes vi nordmenn er vanskelig å komme inn på. Ifølge dem er vi generelt overflatiske, ikke-inkluderende og frekke. Franskmenn synes vi er barbariske, både i fremtreden, på kjøkkenet og andre sammenhenger. – Dere kysser til og med som vikinger, sa min venninnes franske kjæreste. Han har visstnok godt datagrunnlag for påstanden.
Du behøver ikke være av utenlandsk opprinnelse for å bli sjokkert over nordmenns oppførsel. Spør en ansatt i kassa på Rimi, og du får høre historier som gjør at du gremmes over å være norsk. Det er nemlig langt fra alle som gidder å praktisere basiskunnskaper som å holde seg for munnen når man nyser, eller å svare når de ansatte hilser. Vi har kanskje respekt for Grandiosa. Men slett ikke for dem som selger den. Og ikke for så mange andre heller.