juni 5th, 2007
Kanonball
Lørdag introduserte denne avis på denne plass «Vestens TV-dramatiske kanon». En inntil dette sanndru kollega, la oss kalle ham Anders, serverte en liste med de «elleve beste TV-serier gjennom tidene».
I håp om å rehabiltere Verdens Gangs TV-faglige troverdighet og VG-bloggens aktelse som et ledende kulturpolitisk debattforum, ser jeg meg herved nødt til å komme med en korrigering – samt den faktiske listen over de elleve beste TV-serier gjennom tidene:
Verdens mest innflytelsesrike TV-serie. De opprinnelige sesongene (1966-69) bet seg fast i formative skoleår i USA. Stjerneskipet USS Enterprises femårige forskningsmisjon gikk aldri på norsk TV, men forlot heller aldri kabel-universet, hvor stadige repriser har gjort det mulig også for romfartsinteresserte nordboere å stifte bekjentskap med kaptein Kirk, Spock og originalmannskapet på Stjerneføderasjonens prestisjefartøy.
Serien tok opp kontroversielle temaer i tiden som rasisme, religion, menneskerettigheter og dødsstraff, genialt forkledt i et galaktisk perspektiv.
Serien (1969-74) som endret alt. Skapte ny humor-skole, og er fortsatt en referanse i seg selv.
Sterkt vanedannende. Ubehagelig sofistikert komponert.
Intelligent design. Amerikansk politikk som elegant målsøm.
El Quijote
Spansk referanseinnspilling fra 1991 med Bunuel-skuespilleren Fernando Rey i tittelrollen. Vist på NRK. Selv de av oss som måtte ha et anstrengt forhold til pågående spanjoler innser sjarmfaktoren.
Shakespeare i støvfrakk.
Shakespeare i legefrakk.
I Rolv Wesenlunds habitt ble den norske «kopien» av den britiske serien bedre enn originalen. Den eneste vellykkede norske sitkom.
«Et paradigmeskifte i TV-dramatikken», skrev Anders. Endelig et fornuftig ord fra den kanten.
Black Adder
Shakespeare i penisfutteral. Britisk historie på sitt latterligste.
Lille Lørdag/Åpen Post/Team Antonsen.
Paradigmeskifte i norsk TV-humor – uten futteral.