Side 3

Jeg benytter agurktiden til å arkivere litt beredskapslitteratur.

Når er det riktig å blande seg inn i andre land? Få temaer er så kontroversielle som intervensjoner. Kosovo og Irak er eksempler på det. Det kan også være en smule arrogant å diskutere hvem (de andre) som bør invaderes (helst av oss). Men hva om vi snur på flisa og på forhånd avgjør når Norge kan invaderes? Jeg ser umiddelbart for meg tre grunner.

Diktatur. En grunn til å intervenere vil være at demokratiet, maktfordelingen og menneskerettighetene i Norge er satt ut av spill. Siden få er trygge i et lovløst, udemokratisk samfunn, vil jeg akseptere en intervensjon for å gjenopprette demokratiet. Vi vil ikke ende opp som den jevne zimbabwer eller burmeser.

Massemord eller masseflukt. Kosovo ble reddet av NATO i en krig også Norge var med på. Det er vel få som angrer på det nå, selv om jeg minnes stor uenighet på den tiden. Poenget er at en moderne stat kun har suverenitet så lenge den overholder menneskerettighetene og beskytter alle sine innbyggere. I dag ser vi stater som forsvarer fordrivelse av egne innbyggere i suverenitetens navn. Og mens vi er på temaet: Når skal galskapen i Sudan ende?

Det siste punktet er masseødeleggelsesvåpen. Dersom Norge i strid med sine forpliktelser begynner å produsere masseødeleggelsesvåpen – noe vi for øvrig lett kunne gjort, kan det ikke være noen tvil om at omverden har rett og plikt til å intervenere.

For at en intervensjon skal være lovlig, må den også tilfredsstille en serie med krav. Blant disse er rett årsak, rett intensjon, at den er siste utvei, at den autoriseres av en legitim myndighet, at reaksjonen er proporsjonal og at intervensjonen har gode suksessmuligheter. Og jeg skal ikke her late som om noen av disse punktene er uproblematiske. Det ser vi hver gang intervensjoner bringes på bane.

Men jeg er i prinsippet villig til å ta sjansen. For alternativene kan være langt mer risikable. Er du?

Diskuter videre!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende