juni 18th, 2008
Lex Sexus
På femtiårsdagen for dommen i Oslo byrett, er det på tide at Justismordkommisjonen gjenopptar saken mot Henry Millers roman «Sexus».

I disse tider, hvor ytringsfriheten bejubles som en rettighet som har fulgt oss siden Opplysningstiden og Grunnloven, kan det være grunn til å minne om at man ikke må så mange tiår tilbake i tid før det norske rettsvesenet stilte forfattere og bøker for retten hvis de ikke var dydige nok i form og innhold.
Det var Agnar Mykle selvfølgelig, som fikk sin roman «Sangen om den røde rubin» beslaglagt og forbudt i 1956-57, før Høyesterett opphevet dommen. Og så Jens Bjørneboes «Uten en tråd», som led samme skjebne ti år senere uten å bli frikjent i siste instans.
Begge er kjente saker fra kultur- og litteraturhistorien. Men prosessen mot Henry Millers «Sexus» er bortimot glemt. I 1957 beslagla politiet alle utgaver av en dansk oversettelse av Millers selvbiografiske roman hos et titall norske bokhandler.
Boken var, ifølge professor i psykiatri Gabriel Langfeldt (mannen som et tiår tidligere hadde diagnostisert Hamsun med «varig svekkede sjelsevner») så «uappetittlig, vulgær og til dels sadistisk-pervers … at der ikke blir plass for noe skjønn» i forhold til litterær kvalitet.
Siden amerikaneren Miller ikke var til stede og kunne stilles for retten, ble to tilfeldig valgte bokhandlere tiltalt i stedet. Saken kom opp i Oslo byrett og førte til en heftig debatt om bluferdighet, ungdomsvern, perversitet, sinnssykdom og pornografi. Dommeren konkluderte med at «Sexus» var et utuktig skrift og opprettholdt beslaget. (Bokhandlerne ble forsvart av høyesterettsadvokat Trygve Hirsch, som selv var forfatter under pseudonymet Stein Ståle, og som skrev en av det forrige århundrets beste norske kriminalromaner, «Åndemasken» fra 1942.)
Et år etter byretten ble bokhandlerne frikjent i Høyesterett, men beslaget av boken ble opprettholdt og er aldri formelt blitt opphevet. Miller selv erklærte seg skyldig in absentia i et åpent brev til norsk Høyesterett, som senere er utkommet under tittelen «Et forsvar for lesefriheten»:
- Jeg er skyldig etter alle 97 tiltalepunkter. Jeg var skyldig allerede før jeg skrev boken. Skyldig fordi jeg er slik jeg er.
Miller hylles i dag som en av det forrige århundrets største amerikanske forfattere. Det er på tide å oppheve den pinlige dommen.
