mars 8th, 2006
Kulturk
At boken «Rosa prosa» blir gitt ut på Kvinnedagen, er ikke en feiring av kvinner. Det er en fallitterklæring. Det viser at kvinner fremdeles har et godt stykke igjen før de kan være like hverdagskåte som menn.
I dag kommer boken «Rosa prosa» ut. Den handler ifølge reklamen om unge kvinners hverdagskåthet, altså ikke den sminkede PR-kåtheten som forfatterne av boken har vist i lanseringen. Det er selvsagt kommersielt smart å gi ut boken på Kvinnedagen, for det tvinger enhver selvstendig kvinne til å kjøpe den. Og ikke minst må vi som elsker de selvstendige kvinnene, også kjøpe boken. Ka-ching i kassa til forlaget.
Men å koble boken til Kvinnedagen viser nettopp feminismens hovedutfordring: Kvinner kan ennå ikke være seg selv.
Og kanskje var 8.mars-koblingen ikke bare et kommersielt grep. Kanskje føler heller ikke forfatterne at de kan gi ut en bok om kåte kvinner uten å ha en bakenforliggende grunn. De er like mye fanget av fordommene om kvinner som vi andre. Fordommen om at kvinner ikke er helt ekte, at hva de gjør og hvem de er, ikke er nok i seg selv, men at de må påføre alt et ferniss av mening. Se bare på ordet «kosmetikk»: Ordet for sminke kommer fra det greske ordet «kosmos» – den ordnede verden i motsetning til kaos. Først når kvinnene er sminket, er de klare for den ordnede verden som mennene bebor og hersker i. Slik sett er kvinnen en konstruksjon. Denne holdningen til kjønnene er det virkelige problemet for kvinner, og gjør at menn ennå har et større bevegelsesrom i samfunnet enn kvinner.
Kvinner derimot, konstruerer seg selv, og må grunngi hver eneste handling og følelse. Så lenge kvinner må forklare seg slik, er vi ikke likestilt. Derfor blir det bare trist at forfatterne må koble boken om kvinnelyst til Kvinnedagen. Med det innrømmer de at kvinner ennå ikke kan onanere eller være opphisset med mindre de har en grunn. Vi menn er kåte fordi vi er det, rett og slett. Sånn er vi laga. Derfor flørter vi – uansett pinlig høy promille, derfor sender vi SMS’er og MMS’er til enhver vi treffer på fest eller flyplass. Ikke kvinner. Kvinners begjær er farlig, og må kontrolleres med intellektuell gymnastikk.
Skal man tolke utgivelsen av «Rosa prosa», er kvinner kåte av en eller annen gjennomtenkt grunn, av solidaritet, for å vise at de kan være det, for å slå et slag for likestillingen. De er det fordi de har en agenda, ikke fordi blodet bruser. Det er trist for kvinnene. Og ikke særlig sexy for gutta.
Om et halvt år er det Mannsdagen. Kan du se for deg en bredt lansert bok om menns hverdagskåthet? Usminkede beskrivelser av mannen som onanerer på en onsdag? Nei, vær så snill. Dere skal få slippe. Men hvorfor ville ikke det vært like heftig som «Rosa prosa»? Fordi det menn gjør uten klær på, ikke hører til i kulturdebatten. Det gjør derimot kvinners seksualitet. I stedet for å frigjøre kvinnene, befester «Rosa prosa»-forfatterne det tradisjonelle synet på kvinners kropp. God kvinnedag!
(PS: Kommentaren er endret 10. mars. Nå er det samme versjon på nett som i papiravisen.)