Side 3

Ifølge Olaf Thommessen er ikke hamsteren et ålreit dyr. Men vi er da heller ikke hamstere?

For et par dager siden tok venstrepolitikeren Olaf Thommessen, som i fjor høst ble rammet av et hjerneslag, et oppgjør med det han kaller «hamstergenerasjonen» i et innlegg i Aftenposten.

«En hamster kjennetegnes ved at den løper i et hjul, i et bur, uten å komme noe sted, uten mål og mening. I tillegg hamstrer den. Den hamstrer alt den finner, putter alt i munnen til kinnene står som to ballonger», skrev Thommesen, og mente at «vår generasjon er slik». – Vår generasjon har så mye, men ser alt vi ikke har, uttalte Thommessen til gårsdagens VG.

Umiddelbart synes det som om han har rett. Vi har bedre råd enn generasjonene før oss, vi har høyere utdanning, vi reiser mer, spiser mer og kjøper mer. Likevel klager vi ustanselig, mye vil som kjent ha mer. Vi klager over at vi skattlegges, over at alkoholen avgiftslegges, og over at vi bremses i vår iver i å kjøre fremtiden rett på søpledynga. Vi blir feitere enn kroppen kan bære, og forbruker mer enn kloden tåler. Og trenger mer psykologhjelp enn det norske helsevesenet kan frembringe.

Men vi elsker jammen også å piske oss selv for livsførselen vår. Derfor faller vi så lett for uttrykk som det Thommessen introduserer. For om vi så langt har kost oss med uttrykkene «dessert-generasjonen» og «glasurgenerasjonen», føles det enda bedre å bruke et uttrykk som ikke bare merker oss som velstandsmennesker. Hamster-stempelet forteller også hvor elendig livsstil vi har: Den er tom og heseblesende.

Men ærlig talt. Er det sånn vi egentlig er?

De fleste av oss kan kanskje føle oss litt hamster-aktig innimellom. Men mesteparten av tiden er folk jeg kjenner opptatt av de nære ting; At barna vokser og skikker seg, at helsa holder, at vennene har det bra og at man innimellom får brukt og utfordret egne evner. I perioder som programmet er travelt, føler vi det kanskje som et strev. Men samtidig er det da vi møter nye mennesker, opplever noe sammen og lærer noe nytt?

Strengt tatt er dagens generasjon mindre hamster-aktig enn tidligere generasjoner. Vi blir i større grad tvunget til å gjøre opp regnskap i livet for eksempel i forbindelse med de stadige omstillingsprosessene på jobben. Dessuten har vi høyere krav til hvordan vi vil ha det i livet – vi «holder ikke ut» i dårlige ekteskap eller på uutholdelige arbeidsplasser slik man gjorde før. Vi tar grep og hopper ut av løpehjulet. Kanskje reiser vi jorda rundt, kanskje kjøper vi oss vingård i Toscana.

Eller kanskje vi kjøper småbruk på Vestlandet med katt, kaniner og et hamsterbur.

Hva synes du om Thommessens hamster-utspill?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende