Side 3

juli 21st, 2008

Rullende suksess

av    Lagret under: helse, miljø, paris          

PARIS (VG) I løpet av ett år har Paris by fått 16000 nye sykler. Den eventyrlige rullingen bare fortsetter.

VELIB: Miljø og helse hånd i hånd. Foto: AFP FRANCOIS GUILLOT

Ingen hadde trodd det skulle skje. Men nå er det annonsert. Paris forsteder får også nyte godt av den enorme sykkelsuksessen «Velib». Ett år etter at fri-sykkel-systemet ble lansert i den franske hovedstaden har syklene blitt brukt ufattelige 27 millioner ganger.

200000 mennesker abonnerer på de 16000 syklene som er i sirkulasjon, og ifølge Le Parisien blir 1500 reparert gjennomsnittlig hver dag.
Jeg er en av de glade syklistene. Metrosystemet i Paris er udiskutabelt fantastisk. Men det kan ikke sammenlignes med å kaste seg på en sykkel og trille i frisk luft like over de stedene hvor folk klemmer seg sammen i overfylte rushtog.

Det er ikke bare i hovedstaden det trilles. Totalt har ni franske byer fått på plass systemet. Nå skal 4500 nye sykler plasseres i Paris forsteder. Det er ikke bare parisere som drar nytte godt av det miljøvennlige prosjektet som har fått folk til å rulle på to hjul til jobben i stedet for å ta buss, metro eller taxi.

Nylig er det bestemt at 30 kommuner i områdene rundt Paris får sykkelstasjoner. Utvidelsen til en prislapp på syv millioner euro er beregnet å finansiere seg selv. I tillegg kommer det planlagte «autolib», et lignende bilprosjekt med 4000 biler som skal være tilgjengelig etter samme system innen 2010.

Syklene har gitt Paris miljøstempel. Selv om de grå tohjulingene ikke har samme toppfart som syklene som ruller inn over Champs Elysee under Tour de France, har Frankrike utvilsomt den gule ledertrøyen når det gjelder antall glade beboere på sykkel.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

juli 20th, 2007

Turtips for tullinger

av    Lagret under: helse, miljø, natur, tur          

Skrevet av Modolf Moen

En fremmed setter seg overfor deg på T-banen. Du tilter forover, flekker ditt mest joviale smil, og utbryter ”Hei, ute på tur, ja?”.

Gratulerer, da er du en oppskriftsmessig tulling. I skog og mark er heldigvis normene annerledes. Trodde jeg.

Som kjent elsker nordmenn å ferdes naturen. Utendørs tør vi også være mindre reserverte enn vanlig. Folk virker ikke så skumle når man møter dem i svarteste skauen, paradoksalt nok. Turgåing har handlet om hygge, og om å åpne seg, - for naturen, for opplevelser, og for menneskene som krysser din vei. Slik er det ikke alltid lenger.Nylig la jeg ut i Østmarka, et nydelig rekreasjonsområde. Roen senker seg et øyeblikk, så hviner det i kostbare sykkeldekk. En fyldig familiefar med frådende munnviker, skviset inn i en kondomdrakt, presser seg forbi meg.  Enser ikke folk.Jeg passerer en malerisk dam med liljer oppi, den gjør et så oppløftende inntrykk at jeg ubeskjedent møter blikket til en middelaldrende jogger. Minen hennes er først likegyldig, så skeptisk. Hun dytter ipoden dypt inn i øregangene, og kikker brydd vekk. Hvem er ute og går for moro skyld, liksom?Har marka blitt redusert til et treningsstudio? Har friluftsliv blitt imagebygging for travelhetsdyrkende mennesker? Slike som er like opphengte i effektivitet i marka som på SATS, og i livet ellers?Her er mitt turtips anno 2007: Kikk ned, eller lat som du ser en sjelden fugl i en tretopp. I marka skal man ikke møte blikket til andre turgåere. Husk, de har det travelt med å brenne kalorier, og er ikke der for å kose seg.              

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

april 20th, 2007

Rent hav

av    Lagret under: forurensning, miljø          

Skal 64 tonn kvikksølv på havbunnen utenfor Fedje, tildekkes med sand og grus i håp om at hverken folk eller fisk vil få noen anelse av hva som ligger under?

Nemlig den tyske u-båten «U-864», som ble torpedert utenfor Fedje under krigen, og sank med sin giftige last.

Fiskeri- og mijøorganisasjoner, ordføreren på Fedje, samt noen politikere og diverse, vil ha u-båt og kvikksølv hevet, til forvaring på land. Der kan det holdes øye med.

Kystdirektoratet har pekt på risikoen for spredning ved en hevingsoperasjon, og mener at det er best og billigst å la giften bli liggende som en tilslørt graut, over ca 30 000 kvm havbunn. Det anbefales først et finpartikulært dekklag på 20 cm. De mener vel noe som er tyngre enn sanden under, tenker jeg. Dertil trengs det utfyllinger, støttefyllinger osv. Alt på Og der skal giften ligge. Forever, mener de som er for.

Tror vi den vil det? Vil vi ha havet som avfallsdeponi for alle mulige giftstoffer, som ulykkeligvis er havnet der. De kan, riktig nok, ikke sees fra overflaten. Men etterhvert er det stor risiko for at det merkes. I fisken vi spiser, i skjellene vi sanker, i krabber og hummer, tang og tare.

Er det ikke nettop havdypene, og livet langt der nede, som er vårt nye medisinskap? Som vi håper skal hjelpe forskerne å løse diverse medisinske gåter, som vi til nå ikke har klart å få bukt med?

Er ikke havet det spiskammeret som vi håper å hente opp sunn, frisk mat fra? Er ikke havdypene, med sine forunderlige skapninger, korallrev, berg og daler, og store sandsletteter, med småkryp som lyser som morild, verdt å bevare?

Med sin tang og tare og alt det merkverdige som ennå ikke er oppdaget. De enorme havdypene der ingen skulle tro at noen kunne bo, men det gjør det altså.

Selskapet SMIT Salvage BV, har foretatt hevingsstudier, og mener at risikoen for ytterligere ødeleggelser ved heving og fjerning av forurensningen er akseptabel.

Få giften opp. Alt henger sammen med alt. Havet også. Havet er ingen søppelkasse.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

juli 8th, 2006

Stakkars Stordalen

av    Lagret under: miljø, samfunn          

Det er ikke greit å være rik.

For mye vil ha mer. Vi har kanskje aldri-nok-genet i oss alle sammen, men hos noen er det definitivt ganske dominerende. Hos Petter Stordalen for eksempel.

I fredagens VG kunne vi lese om investorens byggeplaner på det allerede tettbygde Bygdøy. Stordalen kjøpte i 2003 et fint hus med en stor tomt (for «Tettbygdøy» å regne) til den nette pris av 34 millioner kroner. Nå bor eks-kona i huset, mens Stordalen bor litt lenger nede i veien. Nå vil Stordalen bygge i hagen til eks-kona; Han vil rive et fredet anneks og bygge en kladeis av et hus så nær strandsonen som mulig. Som skal leies ut til ambassader.

Jada. Investoren og superforbrukeren viser seg igjen. Glemt er visst miljøsaken, som han ellers prøver å gi inntrykk av interesse for. Men det er vel bare så lenge han kan ha overlevelsesdrakt og det er litt action, som ved Sellafield og giftdeponering ved Malmøy-kalven (der går forresten alt helt fint), at Stordalen er miljøets mann. Vern av bygninger og strandsone, spesielt i hans eie, er altså ikke så farlig. Det er til å bli flau av.

Når man kjøper hus, er det en selvfølge å undersøke om det ligger begrensninger i bruken. Og Stordalen har altså visst, helt fra kjøpets morgen, at annekset på tomta, et artig lite hus i «amerikansk bungalow-stil», er fredet og ikke kan rives. At han prøver å få lov, er nesten litt søtt. Norge har 3500 fredede bygninger, og alle har de samme restriksjonene. Hvis du som privatperson eier et fredet hus, plikter du å sørge for vedlikehold. En masse folk rundt i Norges land bruker millioner av kroner på hus de kanskje helst ville revet. Av det årlige vedlikeholdsbehovet på 666 millioner kroner bidrar nemlig staten med bare 30 millioner.

Stordalens byggeprosjekt og kamp mot verne/bygningsmyndighetene ville vært litt mer forståelig hvis mannen var en litt under middels rik nordmann og skulle bo i huset selv. Men Stordalen har til smør på skiva og har penger nok til å kjøpe seg ny tomt eller nytt hus – hvis han absolutt vil leie ut til andre rikinger.

De slemme guttene får alltid jentenes sympati, påsto en gang deLillos. Mulig det. Men ikke av denne jenta.

Hva synes du om Petter Stordalens byggeprosjekt og miljøengasjement?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00