februar 21st, 2007
Korstoget mot Det hvite hus
NEW YORK (VG) USA liker ikke land som blander religion og politikk. Kirke og stat er to vidt forskjellige størrelser. For amerikanske politikere er dette et hellig skille.
Men ingen blir valgt til president i God‘s Own Country uten å påberope seg Vårherres stemme.
I så måte er lagoppstillingen til den kommende valgkampen noe uvanlig. Vanligvis er den kristne høyresiden republikanernes banehalvdel, men i øyeblikket leder Demokratene 2 — 0.
Det demokratiske partiets frontkandidater Hillary Rodham Clinton og Barack Obama er gudfryktige mennesker som går jevnlig i kirken og kan sine bibelvers — noe de passer på å nevne i møtene med folket.
Fru Clinton har vært metodist hele sitt liv og beskriver seg selv som en «praying person» — en som ber til Gud. Obamas far var kenyansk muslim, moren humanetiker fra Kansas, men selv valgte han å «knele ved korset» og underkaste seg «Hans vilje», som han selv har skrevet.
Det er i det hele tatt svært enkelt å forestille seg både Hillary Clinton og Barack Obama med salmebøker og nattverdskalk søndag formiddag.
Men Rudy Giuliani og John McCain?
Senator McCain tilhører, offisielt, Den episkopale kirke mens Giuliani er katolikk. Ingen av dem er typer man ville forvente å finne i en Bibelstudiegruppe. Enn si; svare som George W. Bush at hans favorittfilosof er «Kristus, fordi han endret mitt hjerte».
Det nærmeste McCain har vært den kristne høyresiden var under den republikanske nominasjonen i 2000 da han kalte TV-predikantene Pat Robertson og Jerry Falwell «agenter for intoleranse».
Dermed ser det ut, så langt, som at konservative amerikanere kan velge mellom:
a) fromme demokrater — en kvinne og en afroamerikaner som leser og resiterer Den hellige skrift
b) et republikansk team bestående av en bannende hissigpropp med manglende temperamentsstyring og en gift-og-skilt-og-gift-og-skilt-og-gift frilanskatolikk med uklare forretningsforbindelser i utlandet.
De videre valgduellene mellom kirkegjengerne fra Det demokratiske partiet og sekulære republikanere kommer i det minste til å ha høy underholdningsverdi.