Side 3

I fire år har jenter mellom 16 og 19 år fått gratis p-piller. Bør også de under den seksuelle lavalder få tilbud om det?

En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet konkluderer med at 10 prosent av norske jenter har sin seksuelle debut før de fyller 15 år. Ifølge Dagsavisen ber instituttet regjeringen vurdere om det er fornuftig å ha en nedre grense i det hele tatt.

Med tanke på alt som skrives om sex og ikke minst hvem det skrives for, er det ikke vanskelig å følge Folkehelseinstituttets tankegang.

På Det Nyes forside lyser påstanden «Jenter er sjefen i senga» denne måneden. «Jeg skulle ønske han fant klitoris» er ett av lesernes 32 ønsker ifølge Insides førsteside. Er One Night Stand bare et knull, spør Mag sine lesere.

Målgruppen for disse bladene er riktignok de over 16 år, men er det noen grunn til å tro at de som er under den seksuelle lavalder ikke får med seg budskapet? Neppe.

All den tid noen i denne aldersgruppen har sex, er det selvsagt best at de unngår å bli gravide av det. Ikke alle synes det er greit å innlemme sine foreldre i en vurdering om de skal eller ikke skal begynne med prevensjon. Det taler for å gjøre det mulig for helsepersonell som arbeider med ungdom, å tilby seksuelt aktive jenter under 16 år gratis p-piller.

På den annen side er kondom langt å foretrekke fordi det også beskytter mot seksuelt overførbare sykdommer. Senest i november slo en internasjonal undersøkelse fast at nordmenn er dårligst i verden til å beskytte seg. Dessuten gjør det også gutta ansvarlige.

Men et annet viktig spørsmål gjenstår også: Ved å tilby prevensjon til yngre jenter bidrar vi ikke samtidig til å øke presset for å debutere seksuelt tidligere og kanskje på et tidspunkt der de ikke egentlig føler seg klare for det?

Ordningen med å tilby gratis p-piller til jenter mellom 16 og 19 år har vart siden 1. januar 2002. Statistisk sentralbyrå har aldri registrert så lave antall aborter blant tenåringer som i 2004.

Da er det verdt å merke seg at tendensen i aldergruppene 20-24 går motsatt vei. Om det betyr at ansvarsbevisstheten avtar med årene eller om det er et utslag av dårlig økonomi, er ikke godt å si. Det vitner om at regjeringen bør tenke minst like nøye over Folkeinstituttets innspill om å utvide ordningen til å omfatte alle jenter under 25 år.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sladden er vekk. Det bør gi næring til en kraftig debatt om porno i det offentlige rom.

Fra nå er det lov å vise frivillig seksuelt samkvem mellom voksne personer og nærbilder av kjønnsorganer i bevegelse i offentligheten. Spørsmålet er hvor mye sex vi orker å bli eksponert for – og ikke minst i hvilke sammenhenger.

Hva voksne mennesker ønsker å se av samtykkende sex i sine egne hjem, får være opp til hver og en. Vi skal ikke se bort fra at det både kan være instruktivt og inspirerende.

Da jeg vokste opp, leste jentene Romantikk og guttene Aktuell Rapport når de klarte å slå kloa i et eksemplar. Snakk om å begynne seksuelt samkvem med to sett vidt forskjellige forventninger. Litt belærende porno kunne kommet godt med. I dag kan du knapt skille sexskriveriene i det ene bladet fra det andre.

Det er mulig jeg bærer med meg et handikapp fra romantisk lesning tidlig i tenårene og politisk korrekt lesning av Cupido på et noe senere tidspunkt. Den råeste pornoen har jeg — i likhet med de fleste andre — unngått å bli eksponert for. Og slik vil jeg helst at det fortsetter.

Vi er mange som ikke er komfortable med den beklemmende følelsen av å komme for nær at andre har seg, enten det er i form av umiskjennelige lyder fra etasjen over eller å komme uforvarende over noen som boltrer seg på et bortgjemt svaberg.

TV‘en skal jeg alltids klare å slå av når kanalene ikke klarer å komme utenom den kommersielle fristelsen å sende program med mer eller mindre pornografisk innhold. Men hvis andres seksuelle utfoldelse i tillegg skal lyse mot oss fra reklameplakater og eksplisitte førstesider, kan det fort bli svett.

Sladdens endelikt kan kanskje oppmuntre til en mer redelig og realistisk pornografi, men det er også mange som advarer mot en en råere utvikling. Den vil vi i hvert fall ikke være uforvarende vitner til.

Derfor håper jeg Kristelig Folkeparti og SV får med seg flere i debatten om hvor stor grad av seksualisering av det offentlige rom vi er villig til å leve med.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Klinikk for seksuell opplysning tar til orde for at barn bør kunne få svar på sine spørsmål om seksualitet allerede i barnehagen.

I dag er seksualopplysning sjelden et tema i norske klasserom før i 10. klasse. Da vet til gjengjeld alle alt fra før. Tror de.

Problemet, ifølge opplysningsklinikkens daglige leder Siv Gamnes, er at ungdommene ofte er fullstendig feilinformert. Til P4 uttalte hun i går at tidligere opplysning kan bøte på dette. Derfor bør seksualundervisningen
begynne så smått allerede i barnehagen.

Det er et dristig tema i vår kroppsfikserte og seksualiserte samtid. Seksualopplysning er snart ikke til å unngå enten vi i forglemmelse hopper til Juntafil på P3 en lørdagsettermiddag med bilen full av unger og skånselløst blir informert om analsex eller vi i vanvare kjøper et jenteblad til 10-åringen og blir konfrontert med hvordan man skal nå klimaks.

Dagens foreldre ønsker kanskje mer enn noe annet å skjerme de yngste for den påtrengende voksne seksualiteten. Samtidig er de fleste åpne og
bevisste nok til ikke å gjøre ungenes seksuelle eksperimentering til noe å skamme seg over, i motsetning til tidligere generasjoners oppfatning av
onani som skadelig, homofili som kriminelt og sex som ren forplantning. Men barns seksualitet må ikke forveksles med voksnes.

Vi kan takke legen og folkeopplyseren Karl Evang og hans Tidsskrift for Seksuell Oplysning (1932-1935) for at Norge har utviklet en sunn
tradisjon for åpenhet om seksualitet. De fleste anerkjenner i dag barns seksualitet både som noe naturlig og sunt. Og det er når barna er små vi kan etablere det vokabularet som er nødvendig for å kunne fortsette den følsomme – og for noen pinlige – dialogen om den seksualiteten som hører tenårene til.

Det er viktig at ungene får fordomsfrie svar på sine spørsmål. Samtidig har antalige de fleste foreldre en intuitiv forståelse av sine egne barn og
for hvor direkte, detaljerte og fremadskuende forklaringene skal være. Jeg er ikke overbevist om at de beste svarene er å få i barnehagen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende