Side 3

Det er nå man har sjansen. I det som kan være at anfall av medlidenhet etter fjorårets nitriste sommer, har solen funnet det for godt å henge over deler av Norge den siste tiden.

Den må finne seg i å bli kommentert. Med litt ærefrykt. Folk sitter med klamme armhuler og svette i pannen og synes egentlig det er litt for varmt. Men det er ikke lov til å klage.

Den som klager må ta ansvaret når drittværet kommer. Og det gjør det nok før eller siden.

Ofte i akkurat den uken da man har leid seg en litt for dyr hytte ved sjøen.

Men sjansen, ja. Det er sjansen til å bli brun jeg tenker på. En sjanse noen tar på dypt og inderlig alvor.

I parken som jeg går forbi stort sett hver dag, er det et par stykker som jobber steinhardt med å ligge rett ut på ryggen. Ved jevn snuing på armer og bein, sørger de for at solstrålene får tak på steder der antageligvis de fleste ikke husker å vaske seg når de dusjer en gang.

En jeg er spesielt fascinert av spriker med fingrene. Antageligvis for at solen skal slippe til overalt der også. Er det slik solkongene kjenner igjen sine åndsfrender? Et lett blikk på siden av fingrene for å se om du er jevnt brun overalt, eller om du bare er en amatør som tilfeldigvis har vært litt ute.

Siden vi ikke lever i Tyskland, er det jo sånn at man må ha på seg klær når man soler seg i norske parker. Ikke så mye klær riktignok, særlig ikke for jenter. De har der et fortrinn når det gjelder den jevne brunheten. Og nå snakker vi om brunfargen på de stedene der jeg tror de aller fleste husker å vaske seg når de er i dusjen.

For gutta er det litt verre. Selv de mest solhungrige menn kvier seg antageligvis for å bruke bikinibukser. Det holder jo med én Esther Pirelli her i landet.

Siden den klassiske, lille og trange badebuksen, ofte kalt druesmugleren, kun assosieres med han Jorgos som stjal kjæresten din på interrailen i Hellas i 1987, eller pedofile belgiske menn med gullmedaljong og hemoroider, er den rådende badebuksemoten slik at mengden stoff er til hinder for å få brunet de øvre delene av låret. Eventuelt den nederste delen av ryggen.

Noen slår seg til ro med dette, men proffene vet råd. Diskré trekkes og brettes det på shortsen, slik at størstedelen av setemuskelen frigjøres fra tekstilfengslet og eksponeres for solstråler. Resultatet er da en elegant bruning av rumpeballene.

Det håper jeg de selv, og eventuelt andre som de er intime med, har glede av. For de ser jo ikke spesielt verdige ut der de ligger i sin tilsynelatende zenbuddhistiske dvaletilstand. Med kortbuksene stappet inn i rumpesprekken.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende