mars 15th, 2006
In the ghetto
En gang imellom gjøres det noen febrilske, imbesile forsøk på å sammenligne «integrasjonen» av nordmenn i Spania med nye landsmenn her i Norge.
Sist ut var Dagbladet (søndagsutgaven), som gjentok ikke-avsløringene i TV-programmet «Migrapolis» en stund før.
Ikke-avsløringene er som følger: Norske pensjonister i Alicante-området – noen langtidsferierende, andre bosatt på stedet kanskje helt frem til de blir hentet hjem av Vår Herre og MyTravel – er dårlige til å lære seg spansk og bor i nærheten av hverandre i norske «ghettoer», der spansk kultur har lite innpass!
Man tillater seg altså å snakke norsk med hverandre og spise kjøttkaker i solsteken, og omgås ikke med folk som snakker den høyst uforståelige dialekten i området.
Det faktum at norske pensjonister velger å bruke sine sparepenger, sin pensjon, sin trygd på lokalsamfunnene på Spanskekysten, blir forsøkt satt i en hyperkunstig, merkverdig sammenligning med det særdeles viktige arbeidet med å stille rettmessige krav til – og integrere – nye landsmenn, deres familiemedlemmer og etterkommere her i Norge.
Den soleklare sjablon-konklusjonen blir selvfølgelig: Hvordan kan vi stygge nordmenn stille krav til mennesker som kommer til Norge, når ikke norske borgere i Spania melder seg på intensivkurs i spansk, begynnerkurs i tyrefekting og danser fyrig flamenco med lokalbefolkningen?
Sammenligningen – og konklusjonen – er like dum som den er overflate-politisk korrekt.
Debatten om integrering av nye landsmenn i Norge bør ikke kjøres i grøften av folk som finner det forunderlig at norske turister trekker mot områder som er KONSTRUERT for at turistene skal komme dit og bruke pengene sine.
Hva synes du om at norske langtidsturister i Spania slentrer unna spanskkurs – og nekter å la seg integrere i det spanske samfunn?