Side 3

Er det nærkontakt med folk i Frp som har fått Høyres Kristin Clemet til å foreslå et Høyre-samarbeid med Ap i stedet?

Etter valgnederlaget i 2005 tok Clemet initiativ til et nettverk av folk fra Frp og de tre partiene i den gamle Bondevik-regjeringen. Nettverket hadde sitt faste tilholdssted på Jeppes Kro.

Selv Bondevik har jo som kjent begynt å drikke. For få dager siden kom hun ut av tenketanken med sitt forslag til regjeringspartner for Høyre: Arbeiderpartiet. Hun kaller det en storkoalisjon, men forslaget gir snarere assosiasjoner til ordet storkollisjon. Kan det ha blitt for mange øl på Jeppes Kro, eller har hun lært noe av nærkontakten med Frp-ere?

De er i kombinasjon med alkohol som kjent en farlig blanding, enten det gjelder eggelikør eller juleakevitt. En tredje mulighet er at Høyre er misunnelige på Arbeiderpartiet, som ser ut til å få Jonas Gahr Støre på stortingsvalglisten i Oslo.

Denne uken gikk påtroppende leder i Unge Høyre ut og krevde at Oslo Høyre måtte sette Jonas Gahr Støre på sin liste, dersom ikke Oslo Arbeiderparti tar til vett og får ryddet opp i maktkampen rundt ham. Det sies at selv Jan Petersen mener Støre er en mye bedre utenriksminister enn ham selv.

Og Clemets ønske om samarbeid bunner nettopp i mulige bedrede arbeidsforhold for regjeringens store stjerne: "Jonas Gahr Støre, for eksempel, ville få det mye greiere med Høyre enn han nå har det med SV", skriver hun i Aftenposten.

Nå er det norske folk glad i Støre, men å lage en hel regjering for hans skyld er kanskje litt drøyt. Det er heller ikke målet for Clemet, men å få Norge inn i EU. Ifølge henne må det nemlig nå bli slutt på at nei-siden har vetorett i EU-saken. Vetorett? Sist jeg sjekket hadde nei-siden, beklageligvis, flertall.

Det ordet bør Høyre merke seg. Flertall. Det er ved å vinne flertall man vinner valg. Ikke ved å sitte i tankesmier og tenke ut utopiske "størkoalisjoner" for å gjennomføre en politikk folk ikke vil ha. Den mest sannsynlige regjeringskoalisjonen for Høyre er fortsatt å finne blant partiene på Jeppes Kro.

Der er riktignok ikke Jonas, men han kan sikkert komme og holde et foredrag.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Norge kan av og til minne om den selvopptatte mannen de fleste kvinner har hatt til bords. Han som kunne sagt:

- Nå har vi snakket nok om meg. La oss snakke om deg. Hva synes egentlig du om meg?

Verden vet ikke nok om oss, klager utenriksminister Jonas Gahr Støre. Han har opprettet et omdømmeforum som skal gjøre Norge mer kjent.

Tesen er åpenbart at hvis verden bare hadde sett oss, og visst mer om oss, ville den sett hvor bra vi er. Men fordi Norge ikke har klart å profilere seg godt nok ute i den store verden, er det fortsatt mange som ikke har fått med seg alt vi har å by på.

Denne uken presenterte Aftenposten en undersøkelse om ulike lands omdømme. Norge scorer midt på treet i de fleste kategorier – og av og til dårligere enn det. Men dette er egentlig et ganske bra resultat, sett i lys av at Norge er et lite land, i utkanten av Europa, med under fem millioner innbyggere. Et fredelig og harmonisk land, langt unna nyhetenes sentrum. Et mildt og snilt land som ikke skaper store overskrifter noe sted i verden.

I kategorien kulturarv, med historiske minnesmerker, ligger Norge på 23. plass. Det er ikke dårlig, sett i lys av at vi ikke har mange historiske minnesmerker å skryte av. Vikingskipene er flotte, men de minner om en tid da nordmenn reiste ut  på tokt, drepte, voldtok og plyndret. Kanskje ikke minnesmerker vi bare skal være stolte av?

Ikke har vi gamle slagmarker der tusenvis av soldater ligger begravet, slik det finnes så mange av i midten av Europa. Vi har et lite slott øverst i Karl Johans gate, og Nidarosdomen i Trondheim. De er fine nok, men ingen av dem kan måle seg med monumentale byggverk andre steder i verden.

Som med vannkraft og oljerikdom, er det igjen naturen som har vært generøs med Norge. Vi har fjorder og fjell som trekker turister fra hele verden.

Kan vi ikke bare la det bli med det? Skal vi virkelig slippe omdømmekonsulenter og imagebyggere inn i norsk utenrikspolitikk? Er ikke innholdet viktigere enn innpakningen?

Det er underlig at Norge, med sin sterke økonomi, ikke satser mer penger på forskning om verden rundt oss. Spørsmålet er ikke om verden vet nok om Norge, men om Norge vet nok om verden.
  
Synes du Støres omdømmeforum er en god ide?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende