august 26th, 2006
Lysslukkere
av Sturla Sjem
Det har gått et lys opp for meg. Jeg har forstått at vi lever i en verden av lysslukkere. Noen av dem titulerer seg politikere.
Nå vegrer de seg for å nærme seg den kanskje varmeste lyspæra som brenner i sinnet til den vanlige mann i gata. Av redsel for å tukle med det hellige begrep privat sjølråderett.
De vil ikke snakke om strøm. Ikke om strømpriser. Ikke om slunkne vannmagasiner. I hvert fall ikke om det faktum at deres velgere kan imøtese en vinter der fortjeneskåte kraftaktører kan tømme lommeboka di for det tredobbelte av det du betaler i dag.
Vi må betale når det har vært en tørr sommer med lite tilgang til kraftfrembringnede vanndråper, får vi høre.
Ja. Men om det nesten støver i bassengene, hvordan kan det da ha seg at det eksporteres dyrebar kraft ut av landet. Og at vi senere må importere strøm tilbake til vårt hutrende kongerike?
Det hele handler om kraftselskapenes bunnlinjer. Om hvor stort overskuddet skal bli? Ikke om hva som er best for deg og lommeboka di. Ikke om hva som er best for andre industrier, som balanserer på små marginer og er avhengig av moderate kraftpriser for i det hele tatt å overleve.
Jeg sitter her og tenker som så: Først utpå vinteren, når de svakest stilte – mange av dem eldre og uføre – lar seg avbilde i halvmørket med blåfrosne neser media og forteller om sin sørgelige situasjon i den kalde velstandsstaten Norge, vil kanskje en eller to av de folkevalgte forstå det de alle forlengst burde forstått.
Noen varer er så viktige og uunnværlige at det må forventes at de vi har valgt til å forvalte våre pund tør å gripe inn når private aktørers griskhet går over alle knusktørre støvleskaft.
Hva hadde statsministeren sagt og gjort om han skulle kjøpe et brød, og fikk bakerne hadde skrudd opp prisen til 70 kroner? Latt folk sulte i hjel?
Hva synes du om politikernes innsats for å unngå en forsyningskrise for strøm?