april 7th, 2006
Nei takk som gebyr
Som avisleser kan man lett få inntrykk av at strøm nå er blitt så dyrt at det faktisk spiller en rolle når man slår på varmekablene i oppkjørselen til hytta. Det kan være penger å spare på å omprogrammere tidsuret til å slå på varmen klokka 07.10. i stedet for den 07.10.
I en fjern fortid, det må være tre år siden, ble vi fortalt at strømmen måtte koste oss dyrt fordi det var så lite av den. Barnefamilier med kun to normalinntekter og som opplevde kraftkrise i ekteskapet, ble rådet til å oppsøke sosialkontoret hvis ungene på død og liv skulle ha både leselys og SFO, mens pensjonister fikk sparetips om rimeligere merker med kattemat.
Men vi fikk oss en lærepenge, for strømforbruket gikk ned. Det vil si, det var netteierne som fikk lærepengene. Vi fikk betale. Logikken var nemlig slik: ettersom vi hadde spart så mye strøm, ble det mindre inntekt til de som transporterte strømmen – i mange tilfeller er netteier og strømprodusent samme butikk, men det er visst en annen sak – så derfor måtte netteierne kompensere for tapet med høyere nettleie.
Så da jeg året etter oppdaget at jeg brukte 25 prosent mindre strøm, men likevel betalte 45 prosent mer i samlet strømregning, var jeg et lett bytte for telefonselgeren med makspris i ermet. Korrekt nok har jeg i snitt betalt noen øre mindre pr kWh hos denne leverandøren – men gratis lunch? Ikke med et månedlig faktureringssystem etter bokklubb-prinsippet; følger du ikke med i posten, blir det dyrt. Til hver a konto-avregning legges det til et fakturagebyr på 15 kr. De skal altså ha 180 kr i året for å sende deg regning. Hvis du glemmer deg, eller er på reise, har selskapet funnet ut at de må ha ytterligere 54 kr i noe de kaller varselgebyr. I tillegg kommer forsinkelsesrente, må vite. Nye regler gjør dessuten at strømleverandørene ikke lenger behøver å sende ut 2. gangs varsel om utestående fordringer – de kan sende kravet rett til inkasso etter en påminnelse. Så da kom det brev fra en sympatisk virksomhet ved navn Hyenegribbene A/S (navnet er fingert for å beskytte folk mot seg selv), som skulle ha 221 kr i tariffmessig salær for sin betalingspåminnelse. Et telefonisk forsøk på å rydde opp i noe som hadde et forklarlig utgangspunkt, ble bryskt avvist. Betal først, klag etterpå. Hva utfallet ble? Gjett…
Hvis min nye strømleverandør også finner det rimelig at jeg skal punge ut 15 kr i fakturagebyr for å få lov til å gjøre betalingsjobben selv via nettbanken, kommer jeg like ensidig til å innføre et likelydende faktureringsgebyr. I rimelighetens navn.