Side 3

Det er få mennesker jeg har mer forakt for enn de som bulker andres biler og stikker av etterpå.

Jeg hadde vært på Ultra og kjøpt mat, det var en fin dag, sola skinte, jeg hadde fri og alt lå til rette for en hyggelig kveld med familien. Jeg skulle bare legge matvarene i bagasjerommet. Da så jeg det: Noen hadde kjørt borti støtfangeren på bilen min og ripet opp lakken. Lykta var knust også. Og det var en liten bulk i bakskjermen.

  Men ingen spor etter gjerningsmannen (for det MÅ da ha vært en mann), ingen lapp under vindusviskeren eller annen beskjed. Bare noen stygge merker på min fine blå Audi.

9000 kroner vil det koste meg å reparere skadene. Det spørs om det blir noe Legoland på ungene i sommer. Eller kanskje vi skal la være å kjøpe nye sommerdekk? Faren for vannplaning er sikkert betydelig overdrevet, dessuten kan vi jo bare la være å kjøre når det regner.

Jeg skal ikke påstå at jeg er feilfri selv, men etter min mening finnes det ingen unnskyldning for å kjøre på andre folks biler, for så å kjøre sin vei som om ingenting har skjedd. Folk som gjør sånt, kan da ikke sove godt om natta. Det kan jo hende noen har sett det, og meldt fra til meg. Kanskje noen fikk tatt bilnummeret. Kanskje jeg vet hvor du bor? Hvem vet hvilken hevntørst som vekkes til live i mitt ellers så sindige vesen når jeg om en stund har brukt opp feriepengene og minstemann trenger ny sykkel?

  Selv er jeg en erfaren bilbulker. Jeg ser ikke bort fra at bilverkstedet jeg bruker har ansatt en egen ”key account manager” for å ta hånd om mitt kundeforhold. Jeg vet at det er fort gjort. Jeg vet at det dyrt, og at det er utrolig sure penger. Jeg vet at det kan skje selv den beste sjåfør. For parkeringsplasser er noe herk.

  Men det er jo en grunn til at biler er forsikret! Det er fordi du kan være så uheldig å kjøre på andres biler. Og hvis du virkelig har så dårlig råd at du ikke ser noen mulighet til å betale for skadene på bilen min, hadde vi sikkert kunne kommet til enighet om det. Hadde du vært en ærlig og redelig person som sto for det du hadde gjort, ville jeg husket deg som en hedersmann.

  I stedet valgte du å gjøre deg til kriminell. Du valgte å stjele 9000 kroner fra meg. Hadde du blitt tatt, ville du fått en klekkelig bot og kanskje blitt fratatt førerkortet. Jeg håper for din skyld at du ikke leser dette, for mennesker som behersker lesekunsten, bør også ha folkeskikk nok til å si unnskyld når de ødelegger noe som tilhører andre.

(PS: Slapp av, unger, vi skal til Legoland i sommer.)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Før mente jeg at Oslo-folk var noen sytepaver som ropte "krisekaos" hver gang det la seg mer enn fem centimeter snø på bakken. Men etter fire vintre i hovedstaden ser jeg at det er grunn til å klage.

I løpet av et snaut døgn fra søndag til mandag økte snødybden ved Meteorologisk institutt på Blindern med 15 centimeter. Det er ikke et tall som er egnet til å imponere noen nord for Sinsenkrysset. (Nå skal det sies at den reelle snømengden var noe større, siden snøen som lå under, ble presset sammen.)

I motsetning til byer som Tromsø, Trondheim og Bodø, er ikke Oslo designet for vinterføre. I hvert fall ikke i kombinasjon med biler, busser, lastebiler og fotgjengere ikledd stiletthæler. I de indre bydeler er det trangt nok i gatene sommerstid. Når snøen kommer er det komplette kaos uunngåelig. For ikke bare er det trangt, det finnes heller ingen steder å legge snøen, som snøplogene skyver frem og tilbake mellom fortau og gate. Vinter i Oslo er en dårlig ide, rett og slett.

Det er selvfølgelig en del ting man kan gjøre for å forebygge et trafikalt ragnarok. Brøytebilene kan rydde gatene ved behov, og ikke tre uker etterpå, slik de pleier å gjøre i vår gate. Oslo Sporveier kan se på værmeldingen, og heller legge kjettinger på bussene sine en dag for tidlig, enn mange timer for sent. Kanskje burde det heller ikke kjøpes inn busser, T-baner og trikker som ikke tåler snø, all den tid det ikke er noe ekstraordinært i at det faller noen snøfnugg til jorden i vinterlandet Norges hovedstad. På litt lengre sikt kan det bygges flere parkeringshus og parkeringsplasser et stykke unna gatene, for å bedre fremkommeligheten i gatene.

Men det er uansett ikke til å komme bort fra at Oslo-folk bor for tett, har for mange biler og for mange jobber å rekke, til at slike snødager som vi har hatt denne uken noen gang vil forløpe smertefritt. Det beste du kan gjøre er å resignere og holde deg hjemme, samt tenke på hvor fantastiske skiforhold det blir i marka når snøen en gang slutter å falle fra himmelen.

Dessuten skal vi ikke undervurdere den positive effekten dårlig vær på Østlandet har på humøret til befolkningen i resten av landet. For som sunnmøringen sa: "Det gjør ikke så mye om det er skittvær hjemme, så lenge det regner i Oslo."

Og hva skulle vi ellers snakket om, hvis vi ikke kunne klage på været?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

STOCKHOLM (VG) Jeg hadde aldri trodd det gikk an å bli så eitrende forbannet over en bomring. Men svenskene er blitt nettopp det.

I alle år har de småhånet oss nordmenn for våre mange pengeinnkreverbokser langs til dels ubrukelige landeveier. Nå er bomstasjonene kommet hit til Sverige også. Til Stockholm. Der byen i ly av vintermørket er blitt inngjerdet av en rekke grusomme metallkonstruksjoner. Det heter seg at de er kommet for å forbedre miljøet.

3,8 milliarder har det kostet å sette opp rukkelet. For en syv måneder lang forsøksordning. Regningen er fordelt på vanlige skattebetalere over hele Sverige. Slik har man lykkes i å spre irritasjonen over en ny snikskatt ut over hele riket.

Først i september skal innbyggerne i den svenske hovedstaden få si sitt i en folkeavstemning. Politikerne har lovet å lytte. Men det skal nok en del til at de kaster milliardinvesteringene på sjøen. Særlig når de ser at inntektene med en bomring vil beløpe seg til om lag 900 millioner kroner – årlig. Og at det faktisk fungerer bra med lignende ordninger i ganske mange byer verden over.
Men svenskene har gjort mye for å krangle det til for seg. Blant annet var det ikke noe sjakktrekk å sette startdatoen for forsøket til 3. januar. Medel-Svensson har i romjulen fortvilet forsøkt å klistre norske Q-freebrikker til sine iskalde vindusruter. Rutene bør holde 15 grader pluss dersom limet skal sitte. I går var det ni minus i Stockholm. Heller ikke i byråkratiske Sverige er varm garasje noe man automatisk får utdelt om man har bil.

De som ikke har bestilt – og fått – brikke må selv betale inn penger til en konto, eller gå til utvalgte kiosker og punge ut. Dette er operasjoner som virker å være særdeles vanskelige i et ellers temmelig velfungerende land. Om man betaler i forkant eller etterkant må da være ett fett? Og hele poenget med bomstasjonene (som ikke har fysiske bommer) ville jo forsvunnet dersom man skulle stanset for å betale. Det hadde jo skapt kø, i stedet for å ta dem bort. Men folk raser over slike ting likevel. Leserbrevspaltene er fulle. Kommentatorene slakter forsøket før det har startet.

Men det var stille på veiene i går. Flere tok t-banen enn en normal tirsdag.

For fortsatt er det slik at 40 kroner spart er 40 kroner tjent for mange svensker…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå må du skjerpe deg, mann. Ikke tråkk så hardt på gasspedalen. Nå kommer det flere og nyere fotobokser, flere politikontroller, og fartsgrensene settes ned. Sjansene for å bli tatt for fartsovertredelser skal bli doblet.

Det er nemlig vi mannfolk som er verstingene blant bilistene. Mens det i fjor ble tatt 48 725 kvinner i fartskontroller, var antall menn som ble tatt hele 163 264, fortalte NAF-bladet Motor tidligere i år. Det innbragte 505 millioner kroner til statskassa.

Men alle kontroller til tross: Ulykkestallene har ikke gått særlig ned. I følge Transportteknisk institutt (TØI) har antall trafikkdrepte de siste fem årene ligget på gjennomsnittlig 280 hvert år. Heller ikke antall fartsovertredelser har gått særlig ned. Første halvår i år ble det registrert hele 105 000 kjøretøy som kjørte ulovlig fort forbi de rundt 300 fotoboksene vi har her i landet. Så man kan jo spørre seg om tiltakene hjelper.

Forskningsleder Rune Elvik ved TØI mener svaret er ja, i følge Dagsavisen. Han mener de nye fotoboksene, flere kontroller og lavere fartsgrenser er veien å gå for å få ned ulykkestallene slik at antall drepte i trafikken kan halveres frem til 2020. Elvik ønsker seg en seksdobling av antall politikontroller. Spørsmålet blir om politikerne vil fremskaffe pengene som trengs.

For å bevise at nye tiltak hjelper, er det iverksatt et prøveprosjekt like nord for Lillehammer hvor alt som finnes av virkemidler skal brukes på en strekning på samlet 2,5 kilometer. Prislappen blir 100 millioner kroner. Her blir det digitale fotobokser, måling av gjennomsnittshastighet, lavere fartsgrense, bedre belysning og fartsdempende tiltak, for å nevne noe.

Men uansett tiltak, er det veistandarden som er det avgjørende for trafikksikkerheten. Det har utbyggingen av firefelts motorvei på E18 gjennom Vestfold vist. Der er ulykkestallene redusert til bortimot null. Knapt noe er mer lønnsomt enn veiinvesteringer som sparer liv og ulykker. Hvorfor ikke sette noe av Oljefondet inn i veiutbygging? Her kan vi virkelig snakke om avkastning.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er det ikke meningsløst at en barnløs mann fra Oslo skal få billigere bensin for at barnefamiliene i distriktene skal ha råd til å kjøre barna i barnehagen?

Bensinprisene stiger mot himmelen, og temperaturen på avgiftsdebatten stiger enda mer. Men det mest rørende ved diskusjonen er all omsorgen barnefamiliene og distriktene får fra politikere, bilorganisasjoner og andre som synes 12 kroner literen er for mye.

For er det ikke slik at kilometrene fort renner på for en familie med tre barn, to voksne og èn bil som skal transportere store og små til barnehage, skole og jobb i en hektisk morgenstund? Avstandene i utkantene er lange og bilen viktig når husene ikke står like tett som bensinpumpene langs Ring 3 i Oslo. Er det rart at alle som synes bensinen er for dyr, elsker å vise til barna og distriktene?

Men ærlig talt: Det er ikke særlig målrettet å sette ned bensinprisen for alle, hvis det er barnefamiliene og distriktene man ønsker å hjelpe. Skal man virkelig bistå barnefamiliene skulle jeg tro barnehageplass til alle, høyere kontantstøtte, mer barnetrygd og billigere fritidstilbud treffer mye bedre. Og skattelette i distriktene og mer penger til kommunene må være vel så effektivt som lavere bensinpris.

Bare så det er sagt: Jeg elsker bilen min, og jeg er glad i å kjøre den. Men det hjelper ikke barnefamiliene og distriktene at jeg – som bor uten barn i Oslo 4 – får lavere bensinpris?

Vi er mange, i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Skien, Drammen, Fredrikstad og Tromsø (lista bare fortsetter), som bare bor noen minutters gange fra nærmeste buss- og trikkeholdeplass, og likevel velger vi altfor ofte bilen. Burde vi ikke snarere straffes med høye bensinpriser enn å oppmuntres med lave? Eksos er forurensing og det har vi altfor mye av allerede. Sannsynligvis er dyr bensin et av de beste virkemidlene for å få oss til å tenke en gang til før vi setter oss bak rattet.

Men det er jo så dyrt å reise kollektivt, sier du kanskje. Vel, så slåss for billigere busspriser, da! Og slutt og mas om billigere bensin til alle – uansett om de trenger det eller ikke. Barnefamiliene og distriktene hjelpes best på andre måter.

.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det kommer en gruppe fotgjengere slentrende over gaten. Bilene har for lengst fått grønt lys, men fotgjengerne tusler bare videre – på rødt.

Deres fortsatte fremmarsj er totalt uavhengig av fargen på trafikklyset.

Jeg blir aksellererende provosert av – og forbannet på – freestyle-fotgjengerne, som tar seg til rette; som gir pokker i om de går på grønn eller rød mann.

Rødt betyr stopp! Uavhengig om man går på to eller kjører på fire.Jeg er klar over at man ikke må avlegge prøve for myndighetene, ei heller ta sertifikat – og fremlegge medisinsk bevis på at man hører, ser og ikke er fargeblind – for å kunne titulere seg fotgjenger.

Men det får da være grenser til nonchalanse.

Skjønt, jeg tror ikke det dreier seg om nonchalanse.

Det dreier seg heller om en form for fotgjengerarroganse, som primært har vokst seg frem i Oslo; hos kvasi-urbanistene (innflyttere fra Nord- og Vestlandet) og de som tror de tilhører erke-urbanistene – ofte unge og halvgamle raddiser, som (hvis du insisterer på å kjøre på grønt) sender deg et blikk som forteller at de setter svært liten pris på at du forviller deg inn i byen deres med et støyende, forurensende og bensingulpende monster av et motorkjøretøy.

Og ikke bare det: Forsøker du forsiktig å antyde at det kanskje er din tur, etter at det har vært grønt lys for bilistene i fire-fem sekunder, havner det ofte en knyttneve kontant i bilen.

Fotgjenger-rågjenger-raddisene skal ha seg frabedt å bli belært om hvem som har retten på sin side!

Bilistene stopper for fotgjengerne bare de setter en lilleå i et hvilket som helst fotgjengerfelt – ofte får det også, når vi tror at de skal over gaten. Vi stopper (selvfølgelig) på rødt, og vi tar hensyn til enhver som har problemer med å komme seg over i tide.

Men burde ikke den vanlige, normalt utrustede fotgjengeren se å komme seg over gaten på grønt, og deretter overlate plassen til bilistene – som veiene er bygd for?

Puh! Er det for mye å be om litt respekt fra rågjengerne?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er noen tider på året det lønner seg å følge trafikkreglene. Denne helgen er en av dem.

Allerede på torsdag erklærte Utrykningspolitiet (UP) at alle disponible patruljer skulle settes inn for å kontrollere trafikken den siste helgen av fellesferien. Det skal slås ned på aggressiv kjøring og uvettig kø.

Det er jo i og for seg vel og bra – denne helgen. Vi har aldri noen liv å miste. Men UPs ekstrainnsats er så sørgelig forutsigbar. Etterhvert som man har kjørt bil i noen år, vet man jo når kontrollene kommer – og når det er fritt frem.

Jeg kjører aldri så forsiktig fordi barneskolen nedi bakken som i august. Da vet jeg jo at de står der og passer på førsteklassingene. Det var bare det ene året da jeg hadde glemt å ta på meg sikkerhetsbeltet på vei til lokalbutikken, at det kostet meg en bot på 750 sure kroner.

Til gjengjeld bruker jeg det for alt det er verdt. Ungene mine tviler ikke et øyeblikk på at de blir trukket i ukelønn herfra og inn i evigheten hvis de skulle være så uheldige å glemme sikkerhetsbeltet. Det ansvaret må de ta selv!

Men hva med alle de andre dagene når UP ikke finner det like nødvendig å overvåke trafikken; når det ikke er begynnelsen eller slutten på en ferie eller en langhelg; når det ikke er skolestart; når det ikke er en juledram, men to glass vin for mye som ble drukket sent tirsdag kveld. Står de der på en vanlig onsdag?

Det er ikke min erfaring. Siden jeg fikk sertifikat for over 20 år siden, har jeg aldri blitt stoppet i trafikkontroll, aldri fått så mye som en liten prikk. Og det er ikke fordi jeg har overholdt fartsgrensen, kjørt forsiktig, brukt bilbelte og nektet meg et lite glass vin tidlig på kvelden.

Jeg legger ikke skjul på at det er en gedigen ansvarsfraskrivelse å skrike på mer politi og svinedyre bøter for å overholde trafikkregler som er til beste for alle. Samtidig bekrefter det teorien til min trafikksikre og oppgitte kollega: Ikke nok med at folk ikke eier respekt for de mest grunnleggende trafikkregler, de kan dem knapt.

Antagelig ikke jeg heller. Hva med deg?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende