Side 3

– 540 kroner i måneden er jo ingenting for å kunne trene så mye du vil! 

Den ansatte på treningssenteret bobler over av entusiasme når jeg skriver under på at det skal trekkes nesten 6500 kroner fra kontoen min i året.

 Det er faktisk en sydentur, det. To uker på en idyllisk, gresk paradisøy:Slapp, blek kropp på solseng. Mythos-øl i den ene hånden, en god krim i den andre og solkrem på nesa. 

Men i stedet for å være dvask og glad i Syden, velger jeg heller å være svett og fattig i Oslo. Og det er flere av oss. Spinning – og aerobicsalene er fulle av folk som betaler dyrt for å tilbringe fritiden i rom fylt med 90-tallshits, svettelukt og frustrasjon over at drømmekroppen er mye lengre unna enn sommeren. 

Trener jeg hver dag i måneden blir det nesten en 20-kroning per gang. Akkurat det scenarioet er svært lite sannsynlig – med mindre jeg plutselig blir bitt av energibasillen som de fleste treningsinstruktører tilsynelatendeer smittet av. 

To-tre økter i uka ligger litt nærmere ambisjonsnivået. Det koster mellom 45 og 70 kroner gangen. Det er rart med det: Hadde man måttet slenge en femtilapp på disken hver gang man slepte joggeskoene inn påsentret, så hadde det trolig føltes enda dyrere å trene.

I stedet fasttrekker pengene seg stille utav kontoen min, mens jeg lurer på hvorfor det er dyrere å trene på helsestudio i Oslo enn andre steder i landet. Det skal visst koste ekstra mye flesk å bli kvitt bilringene her – særlig for oss som synes det blir for slitsomtå jogge ute i frisk luft. Er det virkelig verdt pengene?

Det er kun en fordel med ekstremt dyre treningspriser: Jeg har rett og slett ikke råd til å bli sofagris …

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Verden står overfor en energikrise. Da er det ikke særlig solidarisk å gå på et treningssenter og bruke opp den vesle energien vi har.

Det er ikke tull. Verdens store oljefelt er i ferd med å bli tomme. Utvinningen av fossilt brennstoff er i ferd med å flate ut. Samtidig bruker vi mer og mer energi. Vi ser allerede konturene av hva som vil skje: Energiprisene stiger. Det vil i neste omgang ramme produksjonen av mat, som i dag er mekanisert og i stor grad basert på billig energi. Snart vil vi tvinges til å bli mer kresne med hva vi bruker energien til.

Her er et forslag til noe av det første vi kan kutte ut: å løpe på tredemølle.

Hvis jeg løper fort på tredemølle en halvtimes tid, forbrenner jeg noe sånt som 750 kalorier. De 750 kaloriene kan for eksempel ha kommet fra en Big Mac og en halvliter Cola — mat som kroppen min antakelig kunne ha klart seg uten.

Hadde jeg brukt energien på å grave en grøft eller støpe en grunnmur, kan man si at burgeren hadde gjort nytte for seg. Men å løpe på en tredemølle tilfører verden ingenting av verdi. Jeg kommer ikke engang fra A til B.

750 kalorier er det samme som 0,9 kilowattimer. Rett ut av vinduet.

Men det stopper ikke der: Tredemøllen bruker selv energi. En avansert tredemølle kan ha en motor på bortimot 3 hestekrefter. I verste fall bruker den 1,1 kilowattime for min halvtime med løping. Totalt har samfunnet altså blitt snytt for 2 dyrebare kilowattimer bare for at kroppen min skal komme tilbake til utgangspunktet.

Med den samme energien kunne en kraftig varmeovn på 2000 watt stått på en time ekstra til vinteren. Å trene er rett og slett å fyre for kråkene.

Ålreit. Det er selvfølgelig ikke meningen å gi dem som synes at toppen av lykke er å svette på et treningssenter, dårlig samvittighet.

Men kanskje vi som foretrekker å ligge på sofaen med en god bok, kan gjøre det med litt bedre samvittighet?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende