juli 20th, 2007
Turtips for tullinger
Skrevet av Modolf Moen
En fremmed setter seg overfor deg på T-banen. Du tilter forover, flekker ditt mest joviale smil, og utbryter ”Hei, ute på tur, ja?”.
Gratulerer, da er du en oppskriftsmessig tulling. I skog og mark er heldigvis normene annerledes. Trodde jeg.
Som kjent elsker nordmenn å ferdes naturen. Utendørs tør vi også være mindre reserverte enn vanlig. Folk virker ikke så skumle når man møter dem i svarteste skauen, paradoksalt nok. Turgåing har handlet om hygge, og om å åpne seg, - for naturen, for opplevelser, og for menneskene som krysser din vei. Slik er det ikke alltid lenger.Nylig la jeg ut i Østmarka, et nydelig rekreasjonsområde. Roen senker seg et øyeblikk, så hviner det i kostbare sykkeldekk. En fyldig familiefar med frådende munnviker, skviset inn i en kondomdrakt, presser seg forbi meg. Enser ikke folk.Jeg passerer en malerisk dam med liljer oppi, den gjør et så oppløftende inntrykk at jeg ubeskjedent møter blikket til en middelaldrende jogger. Minen hennes er først likegyldig, så skeptisk. Hun dytter ipoden dypt inn i øregangene, og kikker brydd vekk. Hvem er ute og går for moro skyld, liksom?Har marka blitt redusert til et treningsstudio? Har friluftsliv blitt imagebygging for travelhetsdyrkende mennesker? Slike som er like opphengte i effektivitet i marka som på SATS, og i livet ellers?Her er mitt turtips anno 2007: Kikk ned, eller lat som du ser en sjelden fugl i en tretopp. I marka skal man ikke møte blikket til andre turgåere. Husk, de har det travelt med å brenne kalorier, og er ikke der for å kose seg.