mai 11th, 2008
En god mann
Ole Gunnar Solskjær er en folkehelt. Ingen tvil om det. Men er det lov til å komme med noen få kommentarer til hans uttalelser til VG Helg nylig?
På todagersreise til Luanda i Angola svinger UNICEF-ambassadør Ole Gunnar pisken over sine "bortskjemte landsmenn", hevder at han ikke har behov for oppmerksomheten som reisende i det godes tjeneste og at han "nesten" heller vil bli husket for å ha bygd ti skoler i Afrika enn for å ha vært en god fotballspiller.
Solskjær har vært så utrolig heldig (flaks er viktig!), dyktig og god at han har tjent sinnssykt, uhorvelig – på grensen til det ufattbare – masse penger i Manchester United.
Både han og vi vet godt at inntektene ikke står i noe som helst forhold til innsatsen. Men markedets elleville krefter og fotballens umåtelige popularitet har skjenket Ole Gunnar pekuniære gaver ut av en annen verden.
Jeg tror derfor – med all respekt, og til tross for hans påstand om at han ikke ønsker å kjøpe seg goodwill – at Ole Gunnar har behov for å vise omverdenen at han BRYR seg.
Han ønsker – i likhet med mange andre rikfolk (fra David Beckham til Roger Moore) – å vise sosialt engasjement som eksponert UNICEF-ambassadør.
Så vidt undertegnede skjønner, er det snakk om å gi store deler av overskuddet fra Solskjærs kommende avskjedskamp (testimonial) for Manchester United i august – hvilket kan bli fem-syv millioner kroner.
Det er penger som helt sikkert kommer veldig godt med i lokal skolebygging i Angola. Men: Kan ikke pengene gis bort med lutter glede, Ole Gunnar, uten medfølgende bortskjemte-landsmenn-moralisme?
(Fattigdommen er ikke utryddet her til lands, heller. Bare spør Kristin!)
Og: Ønsker du virkelig heller å bli husket som skolebyggeren på landsbygda i Angola i stedet for som briljant fotballspiller i verdens mest berømte fotballklubb?
Jeg tror vi setter den uttalelsen på kontoen for koketteri.