Side 3

Robert Redford spilte ham på film – men hvordan vet vi sikkert at den mystiske oppkomlingen Jay Gatsby var en hvit mann?

F. Scott Fitzgeralds romanfigur fra 1920-tallets sosietetsliv dukket opp i bakhodet da jeg leste et portrett med senator Barack Obama i New York Times. Mens suksessrike Obama indirekte beskyldes for ikke å være svart nok, slik avisens lederskribent Brent Staples formulerte det, gjør Gatsby en tilsvarende oppsiktsvekkende sosial karriere – bemerkelsesverdig fordi det hele finner sted under forbudstiden i et rasedelt New York?

Vi lar en hypotetisk sammenligning mellom demokratenes presidentkandidat og The Great Gatsby ligge der, men det er fristende å spinne videre på tråden om en afroamerikansk forbindelse til Fitzgeralds romanskikkelse.

Mange har gjennom årene forsøkt å knekke gåten Gatsby ut fra de sparsomme biografiske opplysninger fra opphavsmannens hånd. Var han spritsmugler? Hjemmebrenner? Hadde han drept noen?

Den første som presenterte akademiske «bevis» for at forfatteren hadde skrevet romanen i kode for å skjule at tittelfiguren egentlig var en svart mann, var Dr. Carlyle Thompson, professor ved institutt for litteratur, språk og filosofi ved Medgar Evers College i Brooklyn. Han møtte rituell motbør fra både kolleger og forleggere, men Thompsons avvisning av kritikken var like kontant: Hvor står det at Gatsby ikke er svart, da? spurte han retorisk.

Professorens indisierekke tar som utgangspunkt at F. Scott Fitzgeralds radikale idé om å skrive en kritisk sosietetshistorie forutsatte at han måtte lure datidens konservative forleggere. Forfatteren kunne ikke skrive rett ut at det hvite USA utnyttet svarte mennesker og siden ga blaffen i dem. I stedet fortalte han om en mann som holdt populære fester i sitt hjem, men som ingen fulgte til graven. Gatsby kalles «bootlegger» – som kan forstås som «hjemmebrenner» ut fra tiden handlingen utspilles i. Men Thompson mener forfatteren bruker ordet i betydningen forfalsker – en som har forfalsket sin identitet og rasetilhørighet.

Han viser ellers til beskrivelsene av Gatsbys gyllenbrune hud, hans korte (krusede?) hår og at han besitter 16 mål jord og et hus («mansion») – tilsvarende det frigitte slaver fikk; 16 mål jord og et muldyr.
Thompson mener også Gatsbys forbindelser til Montenegro, hvor han angivelig fikk en medalje for edel dåd, er nok et symbol. Monte negro betyr svart fjell. I Thompsons øyne er Gatsby en klippe. Dessuten er navnet i seg selv et ledende bevis, skal vi tro professoren.

Transformasjonen fra den kuede Gatz, som vår mann opprinnelig var døpt, til den suksessrike Gatsby speiler klassereisen og navneskikken som var typisk for frigitte slaver.

Den beste måten å finne ut om det er hold i Thompsons teorier, er som følger: Gå til hovedkilden, og la F. Scott Fitzgerald perlende fortelling bli din sommerlektyre. Hva annet skal du lese i sommer?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg kjente følelsen av vemod da jeg fikk høre at Odd Einar Dørum ikke stiller til gjenvalg ved stortingsvalget om et år.

Og jeg lurer på om han virkelig orker å holde seg unna politikken, der han fikk sitt første tillitsverv i 1962 – for førtiseks år siden! Norsk politikk blir ikke helt den samme uten Dørum.

Han er den fødte Venstre-mann og et politisk dyr – i ordets aller beste betydning. Da jeg ble kjent med ham i slutten av 1970 årene, tenkte jeg at den mannen snakker alltid om politikk - også i søvne. Det gikk en historie, jeg vet ikke om den er sann, om at Dørum en gang i sin ungdom ble så utslitt av mer enn tyve tillitsverv at han måtte la seg innlegge på sykehus. Der ble han straks valgt til tillitsmann for pasientene.

Det er ikke bare slik at Odd Einar Dørum alltid snakker om politikk, han snakker også veldig fort. Når han snakker om Venstres program, og det gjør han ofte, så har han bare tid til å si Venstres pram. Men alle vet hva han mener. Og ut av taleflommen trer det alltid en sann liberaler, en fin bærer av det beste i Venstre stolte tradisjoner.

Men det var et lite parti Dørum kom til å stå i spissen for da han første gang var partileder 1982-86, så lite at det falt ut av Stortinget i 1985. Dørum og partiet hans ga seg likevel ikke; har var igjen leder (1992-96) da Venstre kom inn igjen på Stortinget i 1993.

Og det ble ikke noe liv etter døden; landets eldste parti ble regjeringsparti igjen i 1997 og Dørum først samferdselsminister og så justisminister til mars 2000. Da Venstre kom tilbake i regjeringen Bondevik II i 2001, fikk Odd Einar Dørum igjen ledelsen av Justisdepartementet, og han hadde den i hele den følgende fireårsperioden.

Jeg tenkte vel før i tiden at taleflommen Odd Einar Dørum ikke hadde egnet seg til å være statsråd, men der tok jeg feil. Jeg var ikke på innsiden og så hvordan han fungerte som administrator, men utad virket han som en meget god statsråd, og som justisminister fikk han gjort mye bra.

Odd Einar Dørum var der da jeg kom inn i det politiske miljøet som journalist og om han hadde tatt gjenvalg nå, så hadde han antagelig vært der når jeg går av med pensjon også. Men slik blir det ikke, dessverre.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende