april 18th, 2006
Noe om vår
Det er noe deilig rart med folk om våren.
Her forleden dag ble jeg så desperat klar for sommer og sol at jeg toget ut på gårdsplassen og spadde snøhaugen utover i et tynt lag på grusen. Det var åpenbart en så god ide, at bare minutter senere står min gode nabo og gjør det samme. Riktig nok mer målrettet. Han aner treverket under snøen på terrassen og i et glimt av sol som kunne minne om deilige sommerkvelder samme sted, spadde han snøen så ivrig at hadde jeg ikke visst han hadde en fortid som toppidrettsutøver, ville jeg vært bekymret for hjertet hans. Han fant terrassen – og kona utemøblene. Verre er det hos meg. Alle gårdsplasser vender ikke mot syd, og snøen ligger her fortsatt. Jeg lurte et øyeblikk på om jeg skulle kaste et lass salt over hele eiendommen i et håp om snarlig sommer, men slo det fra meg. Salt i grusen er vel greit nok, men på gressplenen er kanskje ikke salt fullgod erstatning for hønsemøkk. Den skal gi så frodige hager når og hvis sommeren engang kommer. Jeg vet forresten ikke om jeg vil bruke hønsemøkk heller. Hvis løvetannen i gressplenen blir frodigere enn i fjor, tror jeg kanskje salt er en like god løsning.
Men til tross for at enkelte er villige til å bruke hårtørkeren for å få krokusen frem fra snøen, reiser likevel en imponerende mengde av oss til fjells i påsken.
Jeg har siden jeg var ganske liten alltid lurt på nordmenns lyst til å følge etter snøgrensen. Når vi egentlig burde funnet frem småsko og sykkel med og uten støttehjul, pakker utrolig mange bilen full av de rareste ting og reiser til fjells i påsken.. Nå er jeg noen år eldre, kommet til den erkjennelse at påske på fjellet er magisk. Da er det ikke om å gjøre å gå de lengste skiturene. Sesongen er på hell og det viktigste for de fleste er å finne en lun plass i sola, tenne bål og steke pølser. Og komme hjem igjen og se at det aller meste av snøen er smeltet bort i evigheten siden du dro derfra.
Da er det ikke snakk om tålmodighet til å fjerne gammel klister fra skiene. Da er det hagemøbler, grill og sykler som gjelder. For mens du spiser påskeegg, forvandles byggvarehus til frodige hagesentre med forlokkende tilbud på alt du egentlig ikke trenger.
Men det spiller ingen rolle. Vi er villige til å betale hva som helst for å la våren innta balkongkassene. Koste hva det koste vil.