juni 12th, 2008
Et politisk dyr
Jeg kjente følelsen av vemod da jeg fikk høre at Odd Einar Dørum ikke stiller til gjenvalg ved stortingsvalget om et år.
Og jeg lurer på om han virkelig orker å holde seg unna politikken, der han fikk sitt første tillitsverv i 1962 – for førtiseks år siden! Norsk politikk blir ikke helt den samme uten Dørum.
Han er den fødte Venstre-mann og et politisk dyr – i ordets aller beste betydning. Da jeg ble kjent med ham i slutten av 1970 årene, tenkte jeg at den mannen snakker alltid om politikk - også i søvne. Det gikk en historie, jeg vet ikke om den er sann, om at Dørum en gang i sin ungdom ble så utslitt av mer enn tyve tillitsverv at han måtte la seg innlegge på sykehus. Der ble han straks valgt til tillitsmann for pasientene.
Det er ikke bare slik at Odd Einar Dørum alltid snakker om politikk, han snakker også veldig fort. Når han snakker om Venstres program, og det gjør han ofte, så har han bare tid til å si Venstres pram. Men alle vet hva han mener. Og ut av taleflommen trer det alltid en sann liberaler, en fin bærer av det beste i Venstre stolte tradisjoner.
Men det var et lite parti Dørum kom til å stå i spissen for da han første gang var partileder 1982-86, så lite at det falt ut av Stortinget i 1985. Dørum og partiet hans ga seg likevel ikke; har var igjen leder (1992-96) da Venstre kom inn igjen på Stortinget i 1993.
Og det ble ikke noe liv etter døden; landets eldste parti ble regjeringsparti igjen i 1997 og Dørum først samferdselsminister og så justisminister til mars 2000. Da Venstre kom tilbake i regjeringen Bondevik II i 2001, fikk Odd Einar Dørum igjen ledelsen av Justisdepartementet, og han hadde den i hele den følgende fireårsperioden.
Jeg tenkte vel før i tiden at taleflommen Odd Einar Dørum ikke hadde egnet seg til å være statsråd, men der tok jeg feil. Jeg var ikke på innsiden og så hvordan han fungerte som administrator, men utad virket han som en meget god statsråd, og som justisminister fikk han gjort mye bra.
Odd Einar Dørum var der da jeg kom inn i det politiske miljøet som journalist og om han hadde tatt gjenvalg nå, så hadde han antagelig vært der når jeg går av med pensjon også. Men slik blir det ikke, dessverre.