Side 3

Sommerens til nå tåpeligste forslag har kommet fra Arbeiderpartiets første mann i Oslo, Rune Gerhardsen.

Han vil skifte navn på Karl Johans gate. Og hvorfor? Jo, fordi byens hovedgate ifølge Gerhardsen er oppkalt etter en okkupant.
Okkupant! Den daværende svenske kronprins Karl Johans adoptivfar, kong Karl 13., ble høsten 1814 av Stortinget valgt til Norges konge, og adoptivsønnen arvet så vel Norges som Sveriges trone da Karl døde i 1818.

Kongevalget skjedde riktignok i napoleonskrigenes tid etter at den fremragende hærføreren Karl Johan hadde tvunget Danmark til å avstå Norge til Sveriges konge, og etter et kort og lite blodig felttog mot vårt land. Men dette endrer ikke det ubestridelige faktum at både kongen og kronprinsen var valgt av Stortinget og folkerettslig anerkjent som Norges statsoverhode og tronarving.

Og Karl Johan ble en god konge for Norge. Han lot landet beholde den liberale og demokratiske forfatningen som var blitt utarbeidet på Eidsvoll våren 1814, enda han hadde i sin makt å sette den fullstendig til side. Og i alle sine regjeringsår frem til sin død i 1844 respekterte kongen Grunnloven. Han kom riktignok i sin første tid ved makten med en rekke forslag til grunnlovsendringer, for til en viss grad å styrke kongens stilling, men det var ledd i en politisk strid som var naturlig når kongen hadde den sterke personlige makt som Grunnloven selv tilkjente ham. Stortinget avviste alle forslagene til grunnlovsendringer, og Karl Johan respekterte avslagene.

Det hadde vært enkelt for ham å bruke militær makt for å få viljen sin igjennom, men han gjorde det ikke. Hvorfor? Karl Johan var et barn av den store franske revolusjonen og opplært med de ideene derfra som også lå til grunn for den norske grunnloven. Revolusjonsgeneralen som ble konge i de to rikene oppe i nord, glemte aldri ungdomsidealene og lot nordmennene få beholde grunnloven sin.

Og etter noen turbulente politiske år på 1820-tallet, ble forholdet mellom kongen og hans norske undersåtter varmt og godt. Så godt at nordmennene hedret Karl Johan med rytterstatuen foran slottet og ved å kalle hovedstadens paradegate opp etter kongen.

Rune Gerhardsen sier at han med sitt forslag vil bringe navnet i pakt med landets historie. Men navnet er i pakt med landets historie, som statuen foran slottet er det. Gerhardsen mener navneendringen bør skje nå i Wergelandsåret. Henrik Wergeland og kongen var ikke alltid på linje, det er så, men det er et faktum at dikteren mottok betydelige pengebeløp fra Karl Johans private kasse og at kongen gjorde ham til Norges første riksarkivar.

Både Wergeland og Karl Johan er i pakt med vår historie hedret med store statuer sentralt plassert i hovedstaden; de er for øvrig begge laget av billedhuggeren Brynjulf Bergslien.

Les flere syn.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende